De varmeste minnene koster ingenting – la ordene dine ta vare på kjærligheten.
Minneord
07.02.2026 sovnet Osiris stille inn for siste gang. Han lå på favorittplassen sin – en pute foran peisen – og var omgitt av roen han alltid fant der. Tapet hans har etterlatt et stort tomrom i hjertene våre.
Osiris var usedvanlig intelligent, atletisk, lojal, kjærlig og lett å ha med å gjøre – en sjelden kombinasjon. Han elsket lure coursing, og gjennom årene samlet han en rekke titler og utmerkelser, blant annet 28 ‘Best i rase’ (basenji), en ‘Best i felt’, og høydepunktet: 1. plass på en stor nordisk invitational på tvers av alle raser.
Noen datoer vi bærer med oss: 11.10.2008 – feltchampion-tittel og Best i rase + Best i felt. 29.05.2010 – 1. plass på invitationalen, Best i rase og en hederspris. 06.11.2010 og 12.11.2011 – regional Best i rase og en spesiell vandrepokal. 11.10.2014 – ‘Courser of Merit’. 01.11.2014 – regional Best i rase og ny pokal.
Osiriss reise
Osiris elsket lure coursing, gode turer, å ligge foran peisen og å kose med familien sin. Det var akkurat der – på puten foran flammene – han alltid fant den dype roen sin. Siden basenji-rasen har gamle røtter og ofte forbindes med Egypts historie, og vi selv hadde en interesse for den egyptiske mytologien, valgte vi å kalle ham Osiris – etter en egyptisk gud. Navnet passet ham: stolt, verdig og med et rolig nærvær. Som de fleste basenjier var han svært smart, men i motsetning til mange var han også ivrig etter å samarbeide med ‘flokken’ sin. Da vi trente ham på kommandoer som å gi labb, bli og andre små triks, skjønte han ofte poenget etter bare noen få forsøk. Henting var derimot ikke hans greie. Hvis du kastet noe, kunne han se på deg med et uttrykk som sa: «Du kastet den – da kan du også hente den.» Det var Osiris: egenrådig på den fineste måten, med humor og karakter som gjorde hver dag litt lysere. Gjennom konkurransene fikk han brukt både fart og fokus, og vi kommer aldri til å glemme gleden hans når han fikk løpe. Selv om huset nå kjennes stillere, lever Osiris videre i minnene våre – ved peisen, på tur, og i alle de små øyeblikkene han gjorde til våre.
