Leo

Drøbak, Norge

Leo

04.04.2015 — 23.05.2026

Minneord


Jeg har et knust hjerte. 💔 Min Leo tapte sin kamp mot degenerativ myelopati i kveld. Han ble 11 år gammel. Jeg la merke til de første symptomene ved slutten av 2016, da han bare var 7 år gammel. Da vi først fikk vite om sykdommen i begynnelsen av juni 2017, forventet vi ikke at han skulle bli 10 år. Ironisk nok, da vi fikk diagnosen degenerativ myelopati – som er som ALS hos mennesker – fant vi også ut at han hadde svært tidlig fase av nyrekreft. Da den affiserte nyren ble fjernet, oppdaget vi også at han hadde en vridd milt, som ble fjernet samtidig. Hver av disse tilstandene kunne ha tatt livet av ham før myelopatien! Så på en merkelig måte forlenget diagnosen livet hans. Etter operasjonen kjempet vi lenge og hardt mot myelopatien. Leo gikk til fysioterapi på undervannsmølle i ett og et halvt år. Jeg kjøpte en hundevogn med bakhjul, og han nøt mobiliteten med den i nesten et år. Da forbeina ikke lenger kunne bære ham, fikk jeg foran-satsen, og han fikk fire måneder til med mobilitet. Da forbeina ble affisert, laget vi en vogninnretning som gjorde at jeg kunne trekke ham rundt på turene. Gjennom alt dette var Leo ALLTID en glad hund! Han skjønte ikke hva som skjedde med kroppen hans, men han tok det med ro og klaget aldri eller ble deprimert. Slik lever hunder livet sitt. De vil bare være med familien sin, og de er glade. Låten Happy var den perfekte beskrivelsen av Leo hele livet. Vi sang alltid den låten og byttet ut Happy med Leo. I minne om min søte, kjekke, glade baby er dagens historie-låt Happy. Leo, jeg håper og ber om at du har krysset regnbuebroen til et sted hvor du løper fritt, og igjen er min glade venn. Til vi møtes igjen, min beste venn...


Eldre innlegg Nyere innlegg