De varmeste minnene koster ingenting – la ordene dine ta vare på kjærligheten.
Minneord
Jeg kommer alltid til å bære med meg de 17 årene med ubetinget kjærlighet.
Harley var familie – og savnet etter henne sitter dypt.
Harleys reise
Harley var den første jeg kalte min, og hun ble med overalt. Hun satt alltid i forsetet ved siden av meg, som en selvskreven co-pilot på alle turene våre. Da jeg fikk sønnen min, tok hun ham til seg som om han var hennes egen. Hun passet på ham med et våkent blikk, og ingen andre enn mamma fikk lov til å løfte ham uten at Harley sa tydelig ifra. Hun var et helt ekte familiemedlem, og tomrommet etter henne kjennes i hele huset. Det kommer til å ta tid etter 17 år å slutte å lete etter henne, eller å ikke tenke på henne i hver lille rutine. Morgener er vanskeligst, for det var vår tid sammen – de stille minuttene før resten av hjemmet våknet. Jeg kommer aldri til å glemme henne. Jeg liker å tro at hun nå er et sted der alt er lett, sammen med mamma, med roastbiff i skålen og med dachs-søskenbarna sine å løpe med.
