De varmeste minnene koster ingenting – la ordene dine ta vare på kjærligheten.
Minneord
Til minne om Lou Jack, mitt lille univers, min lille kjærlighet, min baby, min lille skatt. Hele livet vårt dreide seg rundt ham, spesielt de siste årene. Han hadde en veldig dårlig hjertefeil, stadium 2 nyresykdom, en dårlig galleblære og Cushings sykdom da alt var sagt og gjort. Han kjempet så hardt. Han var innlagt på sykehus tilbake i oktober/november. Det var da vi oppdaget nyresykdommen, cushings og galleblæreproblemer. Han ble der i 6 dager, over 60 000 kr i regninger. Folk trodde vi var gale, han var 15 år. Men for oss var han verdt alt. Han kom hjem og var på rett vei til å bli normal igjen med en rekke nye medisiner lagt til hjertemedisinene sine. Vi hadde en fin høstsamling og jul med ham. Han elsket å åpne sine egne gaver. Så i februar giftet jeg meg og begge valpene mine var med. Jeg er så glad han var der. Noen uker senere begynte han å bli dårlig igjen. Tok ham tilbake til spesialisten sin og dro hjem med noen nye medisiner. Så med å stå opp hver 2. time hver natt de siste 5 årene, ga vi også medisiner kl. 03.00, 05.00, 11.00, 17.00 og 19.00, så du kan se hvor alt handlet om min søte gutt. Han ble aldri helt bedre etter det. Vi hadde en sjekk og legen bekreftet at nyrene ble dårligere igjen. Han ville legge ham inn på sykehus, og vi nektet. Livskvalitet over kvantitet på dette punktet. Så med mange tårer og en diskusjon mellom meg, mannen min og moren min bestemte vi oss for å ringe en veterinær som kunne komme hjem. Jeg ville at han skulle være så komfortabel som mulig og i armene mine. Veterinær Kali var så snill og forsiktig. Han gikk bort fredelig, og jeg savner ham så mye. Det føles så tomt her.
Lou Jacks reise
Jeg fikk Lou fra en gård i nærheten av Oslo, Norge den 7. november 2004. Jeg var 11 år og han var en tidlig julegave. Jeg fikk fornavnet hans fra en film om katt og hund, der beaglen het Lou. Søsteren min ba meg om å kalle ham Jack, og jeg valgte å gjøre Jack til mellomnavnet hans. Opp gjennom årene ble det liksom en vits å fortsette å legge til navnet hans. Så hele navnet hans er faktisk King Louis Jack Michael Alfred George Henry Peterson David Arthur Copernicus Leon Oslo Hampton Mullen. Han var bokstavelig talt den kjekkeste Jack Russell jeg noen gang har sett, jeg sier ikke det bare fordi jeg er moren hans. Og han hadde den største personligheten. Han burde vært i filmer. Uttrykkene den hunden hadde drepte oss. Han ville også krangle, litt som en Husky. Han kranglet mest med faren min, det var det søteste. Han elsket å jakte på de store gresshoppene kjent som gresshopper på Østlandet. Han hatet det når folk gikk i bassenget, og trodde han trengte å redde oss. Han var også en notorisk sandal-tyv. Men mest av alt pleide han å være så kosete. Han ville sove i armkroken min eller bena mine. Han ønsket å bli holdt eller være under dynen. Han var en konge, og han krevde sin komfort. Favorittleken hans var en liten plysjlam, hvilken som helst størrelse ville duge. Han elsket å spille ball og han pleide å hoppe som en kanin i hagen. Det sprakk oss alltid opp. Han ELSKET julen. Han ville legge seg under treet, oppå gaver og sove. Så på juledagen ville han rive alt gavepapiret i et vanvidd. Han ville til og med åpne våre. Han elsket det så mye at vi pakket inn bursdagsgavene hans. Han elsket også bare å ligge i solen og rulle i gresset. Jeg kunne fortsette i timevis.
