De varmeste minnene koster ingenting – la ordene dine ta vare på kjærligheten.
Minneord
Disa, du elsket oss, familien og vennene våre uten forbehold. Du hadde en egen evne til å trøste den som var lei seg. Du kom bort, lente deg mot beina våre og dyttet forsiktig til en hånd, som om du sa: «Klapp meg, så blir det litt bedre.» Og det gjorde det.
Du holdt også vakt over oss, mot ekorn, forbipasserende, fremmede katter og svarte fugler – bare de svarte! Om natten gikk du fra rom til rom og så til både ytterdøren og bakdøren. Da ble det gjerne mer søvn på dagen, når det var vår tur til å passe på. Her hjemme i Fauske, Norge, savner vi både den milde nærheten din og den trofaste vakten din.
Disas reise
Disa ble funnet på en grusvei som en valp så liten at hun fikk plass i hendene våre. Hun gikk fra hjem til hjem før vi var så heldige å møte henne. Hos oss ble hun en kjær følgesvenn, med en varsomhet som betydde mye for både familie og venner. Vår snille, milde jente vil bli savnet av mange.