De varmeste minnene koster ingenting – la ordene dine ta vare på kjærligheten.
Minneord
For alle som har hatt et kjæledyr, vet at deres liv berører eiernes dypest. Slik var det med vår Bjørn-jente... hun hadde et langt eventyrlig liv, langt utover det som kan forventes for en hund på 70 lbs. Nå balanserer vi mellom å vite at tiden var kommet og den egoistiske følelsen av å ønske vi kunne hatt henne enda lenger. Hun ble over 16 år og var aldri en, bortsett fra det siste året, uten lidenskap for turer, svømming, fjellturer, kjøreturer og sosial aktivitet med både mennesker og hunder. Vi har felt tårer og båret sorg, men minnene vi beholder vil alltid få oss til å smile, le og sette pris på hvor fantastiske våre firbeinte følgesvenner er for livets verdi. Avskjedsprosessen er aldri lett, spesielt etter så mange år og mil sammen, men dr. Elyse var som en engel fra himmelen som hjalp oss med forberedelser, hørte våre historier, så våre bilder og veiledet oss gjennom dette siste stadiet av Bjørns liv med oss. Det var en fredfull, høytidelig og mild søvn, og vi fikk tid før og etter til å si farvel og ønske henne gods reise. Dr. Elyse er en velsignelse for dette yrket og for de som, som oss, når denne delen av vår følgesvenns reise på livets sti. Velsign deg, Elyse.
Bjørns reise
Vi fikk Bjørn fra et dyrehjem i Bergen etter at vår datter (som studerte der) så henne på dyrehjemmet. Vår datter Brooke hadde allerede en hund, Chance, som vi hadde hjulpet med å ta vare på i et par år her i Tromsdalen før hun dro til skolen, og hun var overbevist om at vi trengte en hund. Så vi fløy til Bergen, adopterte Bjørn (hun var 9 måneder gammel), ble noen dager og leide en bil for å kjøre tilbake til Tromsdalen. Hun var en 45 lbs valp med energi og lidskap. Våre dager begynte med 1-2 km turer hver dag... regn eller sol, varmt eller kaldt, det var vår felles tid og utviklingen av hennes nysgjerrighet og sosialisering. Å bo i et bymiljø krever sosialisering for å bygge relasjoner, og det gjorde vi. Hun elsket å svømme (vi hadde et basseng), i havet, løpe på stranden, vandre i fjellene i Troms, jage baller, leke, sove, hadde en grådig appetitt og var så kjærlig og tillitsfull. Helt til slutten tok vi fortsatt de turene... ikke like langt og ikke like fort, men det var en del av hennes DNA, og hun stoppet for ingenting for å oppleve friluftslivet. Hun var så lojal, vennlig og tillitsfull... og en beskytter. Vi elsket henne så høyt. Hun vil alltid bli husket med kjærlighet og hengivenhet av de mange menneskene som ble kjent med henne. Vår sorg over dette tapet overskygges av våre mange minner, latter over hennes påfunn og den ekte gleden og fornøyelsen hun brakte til våre liv. Lev videre, Bjørn... og gods reise, lille jente.
