De varmeste minnene koster ingenting – la ordene dine ta vare på kjærligheten.
Minneord
Min søte pelskling fikk vingene sine i morges. Søte, søte Sasha. Sasha-roo. Sashimi. Sushi-rull. Biggie smalls. Jeg hadde så mange navn på deg – men mest av alt var jeg heldig som fikk kalle deg min. Takk for at du lot meg være din. Det var en ære.
Du var den mildeste av de milde, med et hjerte som aldri sa nei. Da jeg tok deg og Sadie hjem for tre og et halvt år siden, ble dere raskt bestevenner for livet med hundene til Karen, Kona og Shasta. De var her med deg i dag, da Dr. Tyler kom hjem og hjalp deg videre på den mest fredfulle og barmhjertige måten.
Du tok imot (kanskje bare tålte) – og etter hvert lærte å elske – alle hundene jeg fostret eller som på andre måter fant veien innom: Lily, Gideon, Charlie, Andi og Maggie. Du elsket alle barna i nabolaget, både to- og firbeinte, og du møtte aldri en fremmed. Og du møtte heller aldri en matbit du ikke likte. Sasha, du var så elsket, og det vil alltid være et tomrom etter deg. Men nå er du slik du alltid var ment å være: ung, full av energi og liv, fri til å utforske – med ben som virker, så du kan løpe, hoppe og leke med alle vennene dine. Må vi møtes igjen ved enden av Rainbow Bridge.
Sashas reise
Sasha kom inn i livet vårt med en ro og godhet som fylte huset fra første dag. I Oslo ble hun en trygg havn i hverdagen – en hund som alltid søkte nærhet, alltid møtte blikk med mykhet, og som kunne få selv en tung dag til å kjennes litt lettere. Da Sasha og Sadie flyttet inn, fant de raskt sin plass i flokken. Hun knyttet seg spesielt til Kona og Shasta, og de tre ble et lite fellesskap av snusing, solflekker og stille selskap. Sasha hadde en sjelden evne til å få andre til å føle seg velkommen – enten det var i stua, på tur i nærområdet eller når nye hunder trengte et midlertidig hjem. Gjennom tiden vår sammen fikk hun møte mange, og hun tok dem imot på sin egen måte: med tålmodighet, litt forsiktig nysgjerrighet, og til slutt ekte varme. Lily, Gideon, Charlie, Andi og Maggie – alle fikk de en liten plass hos Sasha. Hun var en hund som ikke gjorde stor sak av seg, men som likevel betydde alt. Det siste døgnet var fylt av kjærlighet og takknemlighet. Kona og Shasta var der, og Dr. Tyler kom hjem for å gi Sasha en rolig overgang. Savnet er stort, men bildet av henne fri og lett – ung igjen, klar til å løpe og leke – gir trøst. Vi bærer Sasha med oss, alltid.
