De varmeste minnene koster ingenting – la ordene dine ta vare på kjærligheten.
Minneord
Lørdag 14. mars kl. 18:13, tok 'Onkel' Stein sitt siste åndedrag. Det var et vakkert, men hjerteskjærende øyeblikk, fylt med kos, kyss og 'jeg elsker deg'. Han sovnet stille inn, omgitt av mammaen, pappaen og 'søs'.
Takk, Stein... For at du var kosekameraten min, for at du leget hjertet mitt da ingenting annet kunne, for at du alltid var pappas beste venn, og for at du alltid var mammas lojale følgesvenn. Du var Jacksons beste kompis, Bennetts milde 'barnepike', og den beste pelskledde broren en jente kunne ønske seg.
'Søs' kommer til å savne deg så mye. Jeg vil savne hvor høylytt du ble hver gang vi skulle gå ut, og hvordan du alltid ville leke drakamp, selv om du nesten kunne dra skulderen min ut av ledd fordi du var så stor og sterk. Jeg vil savne å spørre 'Hvor er Stein?' mens vi spiste middag, bare for å kjenne at du la hodet ditt på låret mitt. Du var alltid klar for å fange en matbit fra tallerkenen min.
Du ga oss så mye mer enn vi noensinne kunne gi deg. Din kjærlighet til familien din var uendelig. Du var min milde kjempe.
Jeg vil savne deg for alltid og elske deg for evig. Hjertet mitt er knust.
Vi ses på den andre siden, min kjære gutt.
Steins reise
Stein ELSKET draleken sin. Han kom med den til deg og slapp den ved føttene dine, desperat etter å leke. Det eneste problemet var at Stein var usedvanlig sterk i sine yngre år. Han vant hver eneste gang. Hvis du ikke slapp taket, kunne du risikere å få skulderen ut av ledd. Men han var like mild som han var sterk. Hans lille 'nevø', Bennett, kunne ligge oppå ham, og Stein ga ham uendelig med kyss og kos.
