Birk

For nøyaktig en uke siden opplevde familien min og jeg et av de største tapene vi noensinne har vært gjennom. Vi måtte ta den vanskelige avgjørelsen om å la Birk slippe smertene. Birk kjempet en utmattende kamp mot idiopatisk epilepsi som var nesten umulig å få under kontroll. Etter å ha prøvd flere forskjellige medisiner, tilbrakt lange netter på dyrehospitalet og sett Birk lide av utallige voldsomme anfall, visste vi at det var på tide å la ham få fred.

Birk var den mest energiske, kjærlige og motstandsdyktige hunden, og det var en ære å kalle ham familie. Selv om han var stor og sterk, var Birk en så mild valp. Birks særegenheter og ansiktsuttrykk brakte så mye latter og glede inn i hjemmet vårt. Hver gang vi kom hjem, ventet vi alle på å se det spente ansiktet hans presset mot vinduet med utsikt over oppkjørselen. Hvis vi ikke fant Birk, var han garantert ute og jaget smådyr eller i sengen min, sovende på puten som det mennesket han var.

Birks tid på jorden ble for kort, men han rakk likevel å lære oss så mye. Birk lærte oss hva det vil si å bli elsket betingelsesløst og viste oss hvordan man holder ut gjennom lidelse. Hjemmet vårt vil aldri føles det samme uten ham, men vi er sikre på at vi vil se Birk igjen.

Takk for alt du ga oss, kjære Birk – vi elsker og savner deg så mye. Kjærlig hilsen, Mamma, Pappa og resten av familien.