De varmeste minnene koster ingenting – la ordene dine ta vare på kjærligheten.
Minneord
Kjære Odie – du var den beste gutten jeg noen gang har hatt. Så tullete, så god, og alltid klar for kos. Du elsket å ligge tett inntil, krype under dyna og nyte de små «rumpeskrapene» som fikk deg til å smile.
Jeg kommer til å savne deg for alltid, lille Odie-baby. Du ga meg så mye kjærlighet. Jeg skulle ønske jeg kunne vært enda mer der for deg det siste året, men jeg bærer hvert eneste øyeblikk vi fikk sammen med takknemlighet. Du var en fighter hele veien.
Hvil i fred, kjære venn. Du vil alltid være i hjertet mitt. Mama elsker deg så høyt.
Odies reise
Odie kom inn i livet vårt som en liten virvelvind – en hund med et stort hjerte og en enda større personlighet. I Bergen ble han raskt en del av hverdagen: små øyeblikk i sofaen, rolige kvelder der han helst ville ligge helt inntil, og de morsomme stundene når han insisterte på å krype under dyna som om det var det mest naturlige i verden. Han var den typen bestevenn som fikk deg til å le selv på tunge dager. Odie kunne være både goofy og utrolig mild. Han elsket nærhet, kos og de helt spesielle kløene bakpå som alltid fikk halen i gang. Når han la seg tett ved siden av deg, var det som om han sa: «Her hører jeg hjemme.» Livet ga Odie flere tøffe runder, men han møtte dem med en styrke som gjorde inntrykk. Han var en fighter – ikke bare fordi han holdt ut, men fordi han fortsatte å gi kjærlighet, trygghet og varme, uansett hva han sto i. Da sykdommen til slutt tok ham altfor fort, ble det stille på en måte som merkes i hele huset. Likevel lever Odie videre i alt han var: i minnene om den myke pelsen under dyna, i de små stundene med latter, og i kjærligheten han etterlot seg. Takk for alt, Odie. Du var – og blir – den beste gutten. Vi bærer deg med oss, alltid.
