De varmeste minnene koster ingenting – la ordene dine ta vare på kjærligheten.
Minneord
Vår søte, lille gutt Mo har gått over regnbuebroen for å bli en valp igjen. Han var den beste guttehunden en familie kunne ønske seg, og vi elsket ham av hele vårt hjerte og sjel. Vi savner ham forferdelig, men vet at han er fri for smerte og løper gjennom en eng av blomster og sine favorittbein med det største smilet om munnen. Bestemoren hans er der for å ta vare på ham og vil elske ham slik vi elsker ham. Takk, Mo, for at du brakte så mye kjærlighet og glede inn i livene våre. Vi vil aldri glemme deg, og du vil for alltid være i våre hjerter.
Mos reise
En dag dro datteren min og jeg for å besøke en oppdretter og så en nydelig liten, fluffy valp. Vi lekte med den vi trodde var en tispe, for det var det vi hadde blitt fortalt. Vi ble helt forelsket og ønsket at den skulle bli en del av familien vår. Da oppdretteren kom bort og løftet den opp, så han at det var en hannhund. Den var feilmerket. Vi lo og bestemte oss for at han var ment for oss. Vi så på ham og bestemte oss for å kalle ham Mo. Han var perfekt. Vi sa vi ville komme tilbake neste dag for å hente ham. Vi dro hjem og fortalte mannen min at vi hadde forelsket oss i Mo. Dagen etter ringte jeg oppdretteren for å si at vi kom for å hente Mo, men de sa at han allerede var solgt til noen andre. Vi ble knust. Vi gråt og håpet bare at Mo ville få et godt hjem. Senere den dagen kom mannen min hjem fra jobb og ropte på oss ved inngangsdøren, og hvem holdt han i armene sine? Vår lille gutt, Mo. Vi skrek av glede over at denne lille, hvite pelsdotten var vår for alltid. Da fortalte mannen min at han hadde dratt tilbake til oppdretteren uten å si det til oss for å hente Mo, og avtalt med dem at de ikke skulle si det var ham, slik at han kunne overraske oss. Det var en av de lykkeligste overraskelsene i våre liv. Vi hadde nesten 12 fantastiske år med den beste hunden i verden. Ingen tid ville ha vært nok med ham i livene våre, men vi var så heldige som hadde ham. Favorittingene hans var det lilla teppet jeg kjøpte til ham, som hadde perfekt størrelse. Da jeg tok det med hjem, sa datteren min: 'Men han er jo en gutt.' Vi lo alle og sa at han brydde seg ikke om det, og det ble favoritteppet hans. Han elsket også de spesielle beina sine som jeg ga ham hver kveld, som han aldri fikk nok av. Han var babyen vår, og vi vil huske ham for alltid. Vi elsker og savner deg, vår søte gutt Mo.
