De varmeste minnene koster ingenting – la ordene dine ta vare på kjærligheten.
Minneord
Gretel er den BESTE. HUNDEN. NOENSINNE. Ingen bjeffing, ingen bitt, BARE kjærlighet. Alt hun noen gang ønsket seg var klemmer, godbiter og magekos. Hun var aldri hunden som lekte apport eller lærte mange triks, men hun kompenserte for det med sin utrolig søte personlighet. Hun elsket moren sin og fulgte henne overalt. Hun elsket å prøve å få fars oppmerksomhet når han var opptatt. Hun var flink til å få oss søstre til å føle oss bedre når vi var triste, og kunne alltid få oss alle til å le med sine tullete måter. Hun elsket å være ute, spesielt i snøen. Hun gjorde alltid denne tingen når vi slapp henne ut: hun løp og dykket rett ned i bakken og rullet seg så over på ryggen og vrikket seg til alle kom bort for magekos. Turtid var alltid en familieutflukt, hun ventet på at alle skulle løpe til døren som om det var det morsomste på jorda. Hun hadde det peneste pelsen og de største labbene, og det virket som om hun visste hvor vakker hun var. Hun pleide å posere for bilder og kunne til og med se inn i vinden for dramatisk effekt og krysse labbene som kongelig. Hun elsket når folk sa "åå" og "åh" om henne. Hun ble så begeistret hver gang noen lagde de lydene, enten det var om henne eller ikke (søte prinsessen trodde alt søtt måtte være henne). Hun var en ekte engel og vil alltid være den beste hunden noensinne!! Vi elsker deg Gretel❤️
Gretels reise
Det var oktober 2009 og jeg var på danseøvelse for Nøtteknekkeren. Faren min var der og så på og ventet på at jeg skulle bli ferdig. Moren og søsteren min kjeder seg og bestemte seg for å dra til dyrebutikken. Vår forrige hund, Baron, hadde gått bort en stund tidligere, og moren min visste at det bare var småhunder til adopsjon på dette stedet, så det var "ingen sjanse" for at vi skulle adoptere en hund til. Søsteren og moren min går inn og ser denne vakre golden retrieveren som blir luftet av et hyggelig par. Søsteren min, bare 5 år gammel, var desperat etter å leke med den vakre hunden. Paret lot henne klappe denne søte goldenen og lot moren min luftet henne. Moren min trodde de jobbet for redningsorganisasjonen og snakket med dem, og de nevnte til moren min at de ønsket å adoptere henne for avl. Hun var allerede sterilisert, så det var ikke engang mulig. Søsteren min ringer faren min og sier pappa vær såååå snill kan vi få henne? Hun valgte meeeeeeg. Vær så snill kan vi vær så snill!!!!! Han ga til slutt etter og vi endte opp med den mest fantastiske valpen på jorden. Vi fikk ta henne med hjem den dagen og resten er historie. Vi kunne ikke ha vært heldigere eller mer takknemlige for at det paret lot moren og søsteren min ta den søte Gretel på tur den dagen. Hun var en virkelig velsignelse!
