De varmeste minnene koster ingenting – la ordene dine ta vare på kjærligheten.
Minneord
Vår kjære, kjære Dixie fikk diagnosen lymfom og ble dårligere på mindre enn to måneder. Vi savner det milde vesenet hennes og all den kjærlige oppmerksomheten hun alltid ga oss.
Tomrommet etter Dixie er stort, men minnene om henne – den rolige tryggheten hennes og måten hun møtte oss på hver dag – vil alltid være hos oss.
Dixies reise
Vi fikk Dixie inn i familien etter en skoleauksjon/dugnad i nærområdet, og hun ble raskt en helt naturlig del av hverdagen vår. Hun fant fort tonen med Darby – og etter hvert var det Dixie som ble den store og sterke av dem. Dixie elsket å apportere, aller mest når det var vann involvert. Hun kunne holde på i det uendelige, svømme rett ut for å hente pinnen sin igjen og igjen, uten å miste entusiasmen. Et av de fineste minnene våre er fra kveldene hjemme, når hun satt på terrassen og så solen gå ned. Dixie hadde en egen ro over seg, og hun delte den roen med oss. Da hun fikk diagnosen lymfom og forløpet gikk så fort, gjorde vi alt vi kunne for å gi henne trygghet og nærhet. Nå bærer vi med oss takknemlighet for tiden vi fikk – og kjærligheten hun ga så generøst.
