De varmeste minnene koster ingenting – la ordene dine ta vare på kjærligheten.
Minneord
Kastanje, var en kjempestor teddybjørn som ga de beste klemmer! Jeg var så heldig som fikk ha ham i livet mitt i 12 ½ år. Han var en mammagutt som alltid tvang meg til å hvile fordi han krevde kos. Hans purring kom alltid med klemmer, og mange ganger fant jeg ham sovende på rygg. Hans purre-mjau var de beste og fikk meg alltid til å smile. Hvis jeg satt ved laptopen, satt han på armene mine og purret for å kose seg mens jeg jobbet. Kastanje var alltid der for meg. Han var veldig kjærlig og omsorgsfull, og ville alltid at mamma skulle føle seg bra. Når jeg var trist, fikk han meg til å føle meg elsket. Jeg savner veldig måten han fikk meg til å føle meg på. Hvert dyrelegesenter han besøkte, ble han rost for sin vakre utseende og avslappede personlighet (selv om det egentlig var fordi han var redd/engstelig!) Siden han var liten, var Kastanje flink til å hente mus! Han var veldig vokal når det var mattid. Han elsket å leke med tennisballer og underholde oss under middagen. Jeg likte å høre hans «ville» nattrop etter at jeg la meg. Jeg elsket hodestøtene hans for å vise meg kjærlighet. Om natten ville han puffe meg med nesen for å vekke meg. Han elsket å bli børstet og ba om det ved å sitte på kattetårnet. Han likte å rive i presanger på bursdager og jul. Kastanje, takk for at du var den beste vennen jeg trengte. Jeg var så heldig som fikk ha deg i livet mitt. Du blir savnet mer enn du vet. Livet mitt er ikke det samme uten deg. Ha det gøy med Mandel over regnbuen. Elsker deg masse, kompis.
Kastanjes reise
Jeg adopterte ham (og broren Mandel) som 8 uker gamle kattunger 7. mai 2007 fra Dyrebeskyttelsen i Kopervik, Norge og var så velsignet som fikk ha Kastanje i livet mitt til hans smertefulle avskjed 1. februar 2020. Han hadde gått gjennom mange helseutfordringer: urinveisinfeksjon, alvorlig IBD, polypper i magen, matallergier, overstrekte albuer, og til slutt tykktarmskreft, men han lot ikke det bringe ham ned. Han elsket broren Mandel så høyt og ble deprimert da han plutselig døde i 2018, at jeg måtte adoptere flere katter så han ikke skulle være alene. Han håndterte de irriterende yngre søsknene så godt, faktisk fikk de hans leken personlighet tilbake igjen!
