De varmeste minnene koster ingenting – la ordene dine ta vare på kjærligheten.
Minneord
For nøyaktig én uke siden, den 15. mars, opplevde familien min og jeg et av de største tapene vi noen gang har gått gjennom. Vi måtte ta den vanskelige avgjørelsen om å befri Bruno fra lidelsene hans.
Bruno kjempet en utmattende kamp mot idiopatisk epilepsi som var nesten umulig å få kontroll over. Etter å ha prøvd flere medisinkombinasjoer, tilbrakt lange netter på dyreklinikken i Bodø, og sett Bruno lide gjennom utallige voldsomme anfall, visste vi at det var på tide for Bruno å møte sin Skaper.
Bruno var den mest energiske, kjærlige og motstandsdyktige hunden, og det var en ære å kalle ham familie. Selv om han var stor og sterk, var Bruno en så forsiktig valp. Brunos særheter og ansiktsuttrykk brakte så mye latter og glede inn i hjemmet vårt. Vi så alle frem til det begeistrede ansiktet hans trykket mot vinduet med utsikt over oppkjørselen hver gang vi kom hjem. Hvis vi ikke fant Bruno, var han garantert ute og jaget dyr eller i sengen min og sov på puten som mennesket han var.
Brunos tid var for kort på denne jorden, men han klarte likevel å lære oss så mye. Bruno lærte oss hva det betyr å bli elsket betingelsesløst og viste oss hva det ser ut som å holde ut gjennom lidelse. Hjemmet vårt vil aldri føles det samme uten ham her, men vi er sikre på at vi vil se Bruno igjen. Takk for alt du gjorde for oss Bru Bru – vi elsker og savner deg så mye.
Klem fra Mamma, Pappa, Alyssa, Natalie, Jordan, Cameron, Nick, Jasper og Zeus
Brunos reise
Natalie adopterte Bruno på impuls. Hun så ham, ble forelsket, og bestemte seg for at hun måtte ta ham med hjem. Bruno vokste raskt fra en bitteliten valp til en sterk, kjekk hund. Bruno elsket tyggelekene sine og ville ALLTID leke. Han kunne ha opptil tre leker i munnen samtidig, og kom bort til deg med dem til du lekte tilbake. Han elsket å gå turer og insisterte absolutt på å være foran. Hans favorittbeskjeftigelse var å leke med broren sin Jasper, mest ved å putte den lille fyren sitt hode i munnen sin. Bruno elsket mennesker. Han foretrakk å være ute, og tilbrakte de fleste dagene sine med å sole seg på favorittstedet sitt under et tre i bakgården i Bodø.
