De varmeste minnene koster ingenting – la ordene dine ta vare på kjærligheten.
Minneord
Kjære Storm. Du var ved siden av oss gjennom flyttinger, familieliv og alle de små dagene imellom. Du fulgte meg fra rom til rom, løp raskere enn de andre hundene i parken og fant alltid en solflekk å hvile i. Da sykdommen kom, gjorde vi det vi kunne for deg. Du fikk sovne rolig hjemme, omgitt av dem som elsket deg. Her i Norge savner vi deg dypt.
Storms reise
Vi adopterte Storm kort tid etter at vi giftet oss. I begynnelsen var det vanskelig for ham å være alene, men med tiden ble han en mild og trofast del av familien. Han fulgte oss gjennom flere hjem, gjennom svangerskap og småbarnstid, og ville helst være der vi var. Gikk jeg fra stuen til kjøkkenet, kom han etter. Storm elsket mat, kos og fart. I hundeparken kunne han løpe foran de andre hundene, og hjemme fant han gjerne en plass i solen. Lekene hans varte sjelden lenge før fyllet lå utover gulvet. Han var nysgjerrig på alle han møtte og holdt seg nær dem han var glad i. Da Storm fikk lymfekreft, prøvde vi behandling. Først så det bedre ut, men sykdommen kom tilbake og han ble svakere. Til slutt fikk han slippe hjemme, i fred og med familien rundt seg. I Bergen, Norge, bærer jeg med meg minnet om en hund som alltid ville være nær oss.
