Tiril

Tiril fant sin evige hvile i dag, 21. mars 2020, kl. 13:30. Hun sovnet stille inn hjemme, omgitt av familien sin og kattesøsknene sine.

Tiril fant veien inn i hjertene våre den 24. februar 2004. Hun ble født 22. juni 2003 hos en hyggelig fosterfamilie. Vi dro for å se på muligheten for å adoptere broren hennes og var nesten på vei ut med ham, da hun dukket opp fra ingensteds og ga oss den søteste mjaue-hilsenen. Hun var en så vennlig og kjærlig katt, og vi visste fra det øyeblikket at hun var det perfekte tilskuddet til familien vår. Tiril har vært med oss gjennom mange tøffe tider. Hun brakte alltid en gnist av lys til enhver situasjon. Vi kommer til å savne hennes «katteklemmer» og «kattekyss». Vi vet at hun kommer til å få sine velfortjente «katte-englevinger».

Tiril vil bli savnet av mange; Luna, kattesøsteren hennes, som til tross for søskenrivalisering alltid var ved hennes side i vanskelige tider. Simba, kattebroren hennes, som aldri gikk glipp av en sjanse til å takle henne som om han var en 90-kilos forsvarsspiller, og selv om han visste at han ville få et klaps i hodet, gjorde han det likevel. Tiril vil også bli savnet av menneskefamilien sin: mammaen hennes Kristine, hun var min beste venn og trofaste følgesvenn. Alltid ved min side, eller på hodet mitt, hvor jeg ganske ofte fant henne da jeg våknet. Pappaen hennes Jørgen, hun elsket å krølle seg sammen med ham og lese en god bok. Hun var også til stor hjelp med å betale regninger ved å vise pappa hvordan man bruker en penn riktig. Søsteren hennes Anja, som til tross for spenninger i oppveksten, ble gode venner. Tiril fant veien inn i hjertene til alle som møtte henne.

Tiril vil bli savnet, og vi vil huske de vakre øynene hennes, det tullete smilet hennes og hennes ivrige forventning hver gang godisskapet ble åpnet. Vi vil se etter deg daglig: vente på å høre lyden av potene dine, snorkingen din når du sov, og skrapingen på baderomsdøren, bare fordi du måtte være der inne fordi det var der vi var. Du hadde en sprett i steget som for forever vil være etset inn i våre hjerter. Vi sier ikke farvel, bare på gjensyn til vi blir en familie igjen ved Regnbuebroen.

Du kom inn i livet mitt en dag
Så vakker og smart,
Min kjære, søte følgesvenn,
Jeg elsket deg fra start.
Selv om vi visste tiden ville komme
Da vi måtte skilles ad,
Vil du aldri bli glemt,
Du satte potespor på mitt hjerteblad.
~ Anonym