Vi adopterte Mickey fra et lokalt dyrebeskyttelsessenter på valentinsdagen i 2005, da han var 2 år gammel. Vi ønsket å gi en voksen katt et kjærlig hjem. Vi ble sjarmert av måten han lå på ryggen i buret sitt på senteret, og den lille melkebarten hans. Han satt i fanget mitt og koste seg inntil ansiktet mitt fra de første sekundene vi møttes, og det var tydelig at han hadde valgt oss. Mickey var navnet senteret ga ham, og det passet ham så godt at vi beholdt det. Han elsket besøk fra vennene våre, å jage tråder, se på fugler og sole seg på terrassen. Han var kjent for å ligge på ryggen midt under store selskaper og nyte alles oppmerksomhet. I tøffe tider eller når vi var syke, holdt han seg nær oss og koste. Han var rett og slett den beste og mest trofaste vennen noen kunne ønske seg.
