De varmeste minnene koster ingenting – la ordene dine ta vare på kjærligheten.
Minneord
Kjære Dune, du kom inn i livet mitt og fylte hjemmet med vennlighet og små, morsomme øyeblikk. Du søkte gjerne selskap, nøt å være ute og satte pris på både mat og kos på magen. Nå merker jeg hvor mange av dagens vaner som hadde deg med: å gi deg mat, åpne døren og se etter deg i rommet. Her i Norge savner vi deg dypt. Takk for årene vi fikk sammen.
Dunes reise
Dune dukket opp ved døren som en hjemløs katt. Han hadde en mikrochip, men etter at den tidligere eieren var kontaktet, fikk han bli i sitt nye hjem. I åtte år var han en sosial og leken følgesvenn som likte mennesker og kom godt overens med hunder. Han hadde også selskap av katten Lily, som døde året før ham. Da Dune ble syk av lymfom, fikk han behandling, men sykdommen kom tilbake. Den siste dagen tilbrakte han i den varme solen ute i hagen, med kos og et måltid. Savnet etter ham finnes i de små daglige rutinene; minnene om hans vennlige vesen blir værende.
